Mye kan sies, og har vært sagt, om personlighetstester. Kritikerne
hevder at testene sjelden er tilpasset norske forhold, men snarere er
direkte oversettelser fra amerikansk arbeidsliv. Og amerikansk og norsk
bedriftskultur er forskjellig, så på dette punktet har skeptikerne et
poeng.
Andre ankepunkter er at det er mulig selv å manipulere resultat-ene, og
at testene sjelden blir gjennomført av kvalifiserte personer. Her er
kritikken ikke nødvendigvis berettiget.
I de senere år er det blitt utbredt med tester, og det finnes stadig
flere gode, norske. Kompetansen hos de som gjennomfører testene har også
blitt betydelig bedre.
Vær ærlig!
Vær oppmerksom på at de fleste har også innebygget en
"løgnfrekvens-sjekk", som gjør det vanskelig for deg å bløffe resultatet.
I praksis betyr dette at mange påstander går igjen flere ganger, men i
ulike kombinasjoner. Har du ikke vært konsekvent, blir du oppfattet som
ustabil...
Hvorfor teste?
Målet med testene er å finne
personer som passer inn i organisasjonens eksisterende klima. I tillegg
til å yte en god jobb faglig, er det viktig at du bidrar til bedriftens
sosiale miljø. Alle miljøer og oppgaver krever ulike personligheter.
Eksempelvis vil salgsorganisasjoner være tjent med å ha en annen type
mennesker enn Matematisk Institutt, både av fagkunnskap og
personlighet. I førstnevnte bransje er det viktig med pågående og
selvsikre personer, mens en matamatikker må være strukturert og analytisk.
Kan ha begrenset verdi
Det finnes en rekke tester. Noen er
svært omfattende, mens andre er gjennomført på 10 minutter. Det finns ikke én test som skal
kartlegge alt, men det brukes ofte flere forskjellige.
Eksempler på tester som blir brukt er profiltester, som skal teste din
motivasjon samt egenskaper som leder og person. Videre er ulike evnetester
mye brukt. Her blir dine analytiske evner satt på prøve, ofte i form av
ulike tallrekker du skal finne mønster i, og figurer du skal sette sammen.
Dessuten blir ditt allmenne kunnskapsnivå og evner til produktiv og
kreativ tenkning testet.
Når lederstillinger skal besettes, er det heller ikke uvanlig med
simuleringsøvelser. Slike øvelser skal gi svar på dine evner til å
analysere og presentere, tenke strategisk, organisere, beslutte,
kommunisere skriftlig, håndtere vanskelige personalsaker og evne til å lede grupper.
Det er likevel viktig å vite at slike tester kun er et supplement til
intervjuet. De er ofte kategoriske, og gir et svart-hvitt bilde av deg.
Resultatet av testen kan likevel gi en pekepinn på om du er verdt å satse
på.
Positive sider:
Til dine sterke sider hører din
entusiastiske og livlige natur. Din humor og overbevisende opptreden gjør
at du raskt vinner andre over på din side. Du holder et høyt tempo, og har
lett for å tilpasse deg nye situasjoner. Du er fleksibel og snakker med
hvem som helst om hva som helst. Din idérikdom og kreativitet gjør at du
har mye å bidra med i diskusjon med andre.
Negative sider:
Blant dine svake sider er din
tilbøyelighet til å holde et for høyt tempo. Dette gjør at du iblant
oppfattes som anstrengende og overfladisk, uten å ta noe alvorlig. Din
lekeaktige fremtoning og spontanitet gjør at du kan oppfattes som
uforutsigbar og useriøs. Ettersom du sjelden er opptatt av detaljer,
kjeder du deg lett av alt som er monotont. Dette kan innebære at du ikke
er spesielt utholdende i slike situasjoner.
Vær besluttsom!
Arbeidsgiverne er på jakt etter dine personlighetstrekk. Testene som
benyttes er ofte komplekse, og du har dårlig tid! Start på toppen av
listen, og arbeid deg systematisk og raskt nedover. Besvar alle spørsmål,
ikke la noen stå ubesvart. Ubesluttsomhet er aldri et godt
personlighetstrekk. Stol på magefølelsen, og svar det første som faller
deg inn.
Dette ser de etter:
• Varme: reservert og
upersonlig eller varm og utadvendt?
• Resonnering: konkret eller
abstrakt?
• Følelsesmessig stabilitet: påvirkelig og sårbar, eller
tilpasningsdyktig og moden?
• Dominans: ettergivende og sam-arbeidende,
eller dominerende og selvhevdende?
• Livlighet: seriøs og behersket,
eller livlig og spontan?
• Regelmessighet: pragmatisk og lite
regelbunden, eller regelbevisst og pliktoppfyllende?
• Sosial
dristighet: sky eller tykkhudet?
• Sensitivitet: nytteorientert og
objektiv, eller sentimental og sensitiv?
• Vaktsomhet: tillitsfull og
aksepterende, eller mistenksom og skeptisk?
• Fantasi: jordnær og
praktisk løsningsorientert, eller fantaserende og idéorientert?
•
Lukkethet: likefrem, ekte og naturlig, eller privat og lukket?
•
Bekymring: trygg på deg selv og tilfreds, eller utrygg og bekymret?
•
Forandringsåpenhet: tradisjonell og knyttet til det kjente, eller
eksperimenterende og åpen for forandring?
• Individualisme:
gruppeorientert eller individualist som foretrekker egne avgjørelser?
•
Perfeksjonisme: romslig og fleksibel, eller perfeksjonist og
organisert?
• Anspenthet: avslappet, rolig og tålmodig, eller anspent,
oppjaget og utålmodig?
Intet fasitsvar
Det finnes ikke noe fasitsvar på
hva som er de "riktige" personlighetstrekkene. Det hele avhenger av hva
slags klima det er i bedriften fra før, og hvilken person de "mangler" for
å gjøre klimaet enda bedre. I tillegg krever ulike jobber forskjellige
personlighetstrekk. I kreative yrker settes det ofte pris på abstrakt
resonnering, mens forskerstillinger eksempelvis vil kreve en evne til å
konkretisere.
Husk at du har dårlig tid. En halvferdig test er i grunnen
testresultat godt nok....